Betydningen av to streker

Jeg husker hvor spent jeg var første gang jeg fikk en positiv graviditetstest. Nå skulle vi endelig bli en familie!
Jeg løp ned, omfavnet samboeren min og vi hadde en liten lykkedans i stua.
Vi brukte resten av dagen, ukene, og månedene til å drømme om hvordan livet skulle bli.
Nå tenker jeg – «så søtt». Og så utrolig naivt.

Denne gangen ble det annerledes. Jeg kjente det på kroppen med en gang. Jeg tok en test for å se.
Den var positiv. Jeg tok en til, en til og ennå en. To tydelige streker.
Jeg la de på gulvet foran meg der jeg satt i fosterstilling på baderomsflisene.
Min første tanke var «så godt at vi valgte en gravsten  som er stor nok til å romme to navn», og siden plassen ved siden av vår førstefødte på kirkegården fortsatt er ledig ville de kunne ligge der begge to.
De kan være sammen.

Det ble ingen lykkedans. Ha trakk pusten dypt og sa et stille «oi»
–«vi kommer fortsatt til å alltid ha hverandre – uansett hva som skjer», forsikret han
Vi var lettet begge to – nå fantes det jo et håp.

Lamslått av redsel  lå vi på senga resten av kvelden uten å si så mye.
Vi visste begge to hva dette betydde. Det åpnet muligheten for at vi kunne miste enda et barn.

Det hendte meg for alltid

«Vi har mistet det kjæreste vi har og blitt foreldre til en vakker engel i himmelen.
Så tøft, hardt og brutalt.»   
        Facebookstatus 11. oktober 2017

Jeg trodde ikke friske barn døde. Jeg trodde ikke verden kunne være så umenneskelig grusom. Det er uvirkelig.

Nå er det gått litt over et halvt år og vi har kjent på den fantastiske omsorgen i tiden etterpå, men også på stillheten, tomheten og på ensomheten.

Det er vanskelig å ha et så stort traume knyttet til noe som for andre er den beste dagen i deres liv og starten på noe helt fantastisk. Jeg skulle ønske jeg ble rammet av noe som var lettere å forklare og lettere for andre å forstå. For hvem vil vel høre om at barn dør?

Mens vi lærer oss å leve på nytt med sorgen etter vår førstefødte oppdager jeg hvor enorme ringvirkninger et slikt tap egentlig har. Effekten av det å miste et lite barn på denne måten er større enn jeg kunne forestilt meg. Vi mistet en datter, et lite perfekt og friskt barn, og vår fremtid som familie.
Men det var også mye mer som forsvant med henne – når lyset der inne plutselig sloknet.

11. oktober 2017

 

 

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no